pir

Norsk

Wikipedia

Substantiv 1

Wikipedia

pir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Del av brygge. Står oftest vinkelrett på kaia eller strandlinjen.

Etymologi

Av engelsk pier.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein pir	piren	pirar	pirane	(nynorsk)
en pir	piren	pirer	pirene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• utstikker
• utstikkerbrygge

Hyperonymer

• brygge
• kai

Oversettelser

del av brygge

engelsk: pier en(en)

Substantiv 2

pir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (fisk, utellelig) betegnelse på ung makrell
2. (fisk, tellelig) enkelteksemplar av ovenstående

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein pir	piren	pirar	pirane	(nynorsk)
en pir	piren	pirer	pirene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) pir	piren	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.