prekestol

Norsk

Substantiv

prekestol m (bokmål), c (riksmål)

1. (kristendom) opphøyet plattform i kirke der en prest taler til en forsamling

Etymologi

Sammensatt av preke + stol

Andre former

• preikestol (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en prekestol	prekestolen	prekestoler	prekestolene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

opphøyd plattform ved alteret for prest

dansk: prædikestol da(da) c engelsk: pulpit en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: chaire fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: preekstoel nl(nl) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Predigstuhl de(de) m

Referanser

• «prekestol» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «prekestol» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).