rennen

Se også: Rennen

Norsk

Substantiv

rennen (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av renne

---

Tysk

Verb

rennen (sterkt, tredjeperson entall presens rennt, fortid rannte, hjelpeverb haben eller sein, perfektum partisipp gerannt)

1. (intransitivt)[[Kategori:Intransitive verb i hjelpeverb: «haben»]] å løpe; å løpe om kapp; å sprinte
2. (transitivt)[[Kategori:Transitive verb i hjelpeverb: «haben»]] å renne (noen) ned; å løpe over (noen)

   jemanden zu Boden rennen — «å renne noen i senk»