retningslinje

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

retningslinje m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. prinsipper for retningen f.eks. en virksomhet ønsker å utvikle seg i; plan for å oppnå dette
  2. praktiske anbefalinger for hvordan noe skal utføres - gjerne som en del av (1)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av retning +‎ linje.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei retningslinje retningslinja retningslinjer retningslinjene (Bokmål/Nynorsk)
en retningslinje retningslinjen retningslinjer retningslinjene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]