retningslinje

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

retningslinje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. prinsipper for retningen f.eks. en virksomhet ønsker å utvikle seg i; plan for å oppnå dette
  2. praktiske anbefalinger for hvordan noe skal utføres - gjerne som en del av (1)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av retning + linje.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei retningslinje retningslinja retningslinjer retningslinjene (bokmål/nynorsk)
retningslinje retningslinjen retningslinjer retningslinjene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]