ringer

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ringer m (bokmål), c (riksmål)

  1. Person som ringer med klokker.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ringer ringeren ringere ringerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

ringer (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av ring

Verb[rediger]

ringer (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av ringe