ringer

Norsk

Substantiv

ringer m (bokmål), c (riksmål)

1. Person som ringer med klokker.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ringer	ringeren	ringere	ringerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

som ringer med klokker

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Substantiv

ringer (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av ring

Verb

ringer (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av ringe