søle
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
søle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- blanding av vann og jord eller leire som blir til en viskøs væske.
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei søle | søla | søler | sølene | (bokmål/nynorsk) |
| (ei) søle | søla | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
| søle | sølen | søler | sølene | (bokmål/riksmål) |
| (en) søle | sølen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
blanding av vann og jord eller leire som blir til en viskøs væske
Verb[rediger]
søle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Gjøre så noe blir sølete, lage eller frembringe søl
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å søle, søla | søler | sølte | har sølt | søl, søle, søla | sølande | sølast | (nynorsk) |
| å søle | søler | sølte | har sølt | søl | sølende | søles | (bokmål/riksmål) |