søvnighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

søvnighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være søvnig.

Etymologi[rediger]

Fra søvnig + -het.

Synonymer[rediger]

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) søvnighet søvnigheta Telles ikke (bokmål)
(en) søvnighet søvnigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]