sammenslåing
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sammenslåing m og f (bokmål), c (riksmål)
- Det å slå (noe) sammen
Andre former[rediger]
- samanslåing (nynorsk)
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en sammenslåing | sammenslåingen | sammenslåinger | sammenslåingene | (bokmål/riksmål) |
sammenslåing | sammenslåinga | sammenslåinger | sammenslåingene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
det å slå noe sammen
|
|
Referanser[rediger]
- «sammenslåing» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sammenslåing» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).