selvhøytidelighet
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]selvhøytidelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) det å være selvhøytidelig; det å ta seg selv for alvorlig
Etymologi
[rediger]Fra selvhøytidelig + -het.
Andre former
[rediger]- selvhøgtidelighet, sjølhøgtidelighet, sjølhøytidelighet (bokmål)
Antonym
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) selvhøytidelighet | selvhøytideligheta | Telles ikke | (bokmål) | |
| (en) selvhøytidelighet | selvhøytideligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]det å være selvhøytidelig
|