selvstendighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

selvstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Det å være uavhengig og bestemme over seg selv, spesielt om nasjoner.
  2. Det å være i stand til å tenke og handle uavhengig av råd eller hjelp fra andre.

Etymologi[rediger]

Fra selvstendig + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) selvstendighet selvstendigheta Telles ikke (bokmål)
(en) selvstendighet selvstendigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.