selvtilfredshet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
selvtilfredshet m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Sammensatt av selvtilfreds + -het.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) selvtilfredshet | selvtilfredsheta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) selvtilfredshet | selvtilfredsheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
følelse
|
|
Referanser[rediger]
- «selvtilfredshet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «selvtilfredshet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).