selvtilfredshet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

selvtilfredshet m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) det å ha en (overdreven) følelse av tilfredshet med seg seg selv
    Se også: Google selvtilfredshet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Sammensatt av selv + -tilfreds.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) selvtilfredshet selvtilfredsheta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) selvtilfredshet selvtilfredsheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]