selvtillit
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
selvtillit m (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) tro på seg selv
Andre former[rediger]
- sjøltillit (bokmål)
- sjølvtillit (nynorsk)
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (en) selvtillit | selvtilliten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.