selvtillit
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]selvtillit m (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) tro på seg selv
Andre former
[rediger]- sjøltillit (bokmål)
- sjølvtillit (nynorsk)
Uttale
[rediger]Etymologi
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (en) selvtillit | selvtilliten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.