selvtillit

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

selvtillit m (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) tro på seg selv

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi[rediger]

Sammensatt av selv + tillit.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) selvtillit selvtilliten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.