sikkerhet

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

sikkerhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være sikker.
  2. Resultatet av å være sikker.

Etymologi[edit]

Fra sikker + -het.

Antonymer[edit]

Oversettelser[edit]

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en sikkerhet sikkerheten sikkerheter sikkerhetene (bokmål)
sikkerhet sikkerheta sikkerheter sikkerhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.