sikkerhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sikkerhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være sikker.
  2. Resultatet av å være sikker.

Etymologi[rediger]

Fra sikker + -het.

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en sikkerhet sikkerheten sikkerheter sikkerhetene (bokmål)
sikkerhet sikkerheta sikkerheter sikkerhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.