usikkerhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

usikkerhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være usikker.
    Usikkerheten til spillerne var til å ta og føle på.
  2. (tellelig) Resultatet av å være usikker.
    Denne hypotesen oser av usikkerheter.

Etymologi[rediger]

Fra usikker + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) usikkerhet usikkerheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
usikkerhet usikkerheta usikkerheter usikkerhetene (bokmål/riksmål)
(en) usikkerhet usikkerheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en usikkerhet usikkerheten usikkerheter usikkerhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]