skrubbe
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]skrubbe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skure en overflate med en grov børste
- bremse, oftest ved å presse en gjenstand mot bakken for å skape friksjon
- (overf.) holde igjen; ikke være med på noe i samme grad som andre
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å skrubbe, skrubba | skrubbar | skrubba | har skrubba | skrubb, skrubbe, skrubba | skrubbande | skrubbast | (nynorsk)
|
å skrubbe | skrubber | skrubba | har skrubba | skrubb | skrubbende | skrubbes | (bokmål)
|
å skrubbe | skrubber | skrubbet | har skrubbet | skrubb | skrubbende | skrubbes | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]gni hardt
Wikipedia på bokmål/riksmål: skrubbe – leksikonoppføring |
Substantiv
[rediger]skrubbe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (fisk, utellelig) Fiskeart i flyndrefamilien. (lat. Platichthys flesus)
- (fisk, tellelig) Ett eksemplar av ovenstående art.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei skrubbe | skrubba | skrubber | skrubbene | (bokmål/nynorsk) |
skrubbe | skrubben | skrubber | skrubbene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]Platichthys flesus
|
Referanser
[rediger]- «skrubbe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skrubbe» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).