skyldighet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]skyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) egenskapen å være skyldig; det å ha begått en straffbar handling eller gjort noe galt.
- (tellelig) plikt
Etymologi
[rediger]Synonymer
[rediger](egenskap) skyld
Antonym
[rediger](egenskap) uskyld, uskyldighet
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) skyldighet | skyldigheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
skyldighet | skyldigheta | skyldigheter | skyldighetene | (bokmål/riksmål) |
(en) skyldighet | skyldigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en skyldighet | skyldigheten | skyldigheter | skyldighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]skyld
|
plikt
Referanser
[rediger]- «skyldighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skyldighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Svensk
[rediger]Substantiv
[rediger]skyldighet c