sluk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sluk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- avløpshull i et gulv der vann dreneres bort
- (overført) stor åpning der noe kan forsvinne
- Hele månedslønna ble liksom bare borte i det store sluket.
- (overført) stor åpning der noe kan forsvinne
- (fiskeredskap) om sportsfiske: imitasjon av fisk eller annet bytte, oftest i metall og med kroker festet i enden, som festes til en line og kastes med fiskestang.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sluk | sluken | slukar | slukane | (nynorsk) |
en sluk | sluken | sluker | slukene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
fiskeredskap
Substantiv[rediger]
sluk n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- avgrunn
- avløpsåpning i kjøkkenvask, på baderom etc.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
sluk | sluket | sluk | slukene | (bokmål/riksmål) |
sluk | sluket | sluk | sluka | (bokmål) |
eit sluk | sluket | sluk | sluka | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank