spørre

Norsk

Verb

spørre (bokmål/riksmål)

1. stille et eller flere spørsmål

Etymologi

Fra norrønt spyrja < spor

Andre former

• spørje (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å spørre	spør	spurte	har spurt	spør	spørrende	spørres	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

stille et eller flere spørsmål

afrikaans: vra af(af) dansk: spørge da(da) engelsk: ask en(en) esperanto: demandi eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: demander fr(fr)

interlingua: demandar ia(ia) nederlandsk: vragen nl(nl) polsk: pytać pl(pl) spansk: preguntar es(es) svensk: fråga sv(sv) tysk: fragen de(de)

Referanser

• «spørre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «spørre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).