ståhjuling
Utseende
| Wikipedia på bokmål/riksmål: ståhjuling – leksikonoppføring |
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]ståhjuling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- selvbalanserende, elektrisk kjøretøy med to hjul
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ståhjuling | ståhjulingen | ståhjulingar | ståhjulingane | (nynorsk) |
| en ståhjuling | ståhjulingen | ståhjulinger | ståhjulingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]elektrisk kjøretøy
|