stedsadverb

Norsk

Substantiv

stedsadverb n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. adverb som sier noe om hvor noe blir gjort (i forhold til noe annet), f.eks. her, ned, hjemme

Etymologi

sted + s + adverb

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
stedsadverb	stedsadverbet	stedsadverber	stedsadverbene	(bokmål/riksmål)
stedsadverb	stedsadverbet	stedsadverb	stedsadverba	(bokmål/riksmål)
eit stedsadverb	stedsadverbet	stedsadverb	stedsadverba	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• tidsadverb, måtesadverb, gradsadverb, setningsadverb
• Kategori:Stedsadverb