setningsadverb
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
setningsadverb n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grammatikk) Adverb som brukes for å dempe eller forsterke innholdet i en setning, f.eks. jo, da, nok, bare
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| setningsadverb | setningsadverbet | setningsadverber | setningsadverbene | (bokmål/riksmål) |
| setningsadverb | setningsadverbet | setningsadverb | setningsadverba | (bokmål/riksmål) |
| eit setningsadverb | setningsadverbet | setningsadverb | setningsadverba | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||