måtesadverb

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

måtesadverb n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. adverb som sier noe om måten noe blir gjort på, f.eks. høyt, fort

Etymologi[rediger]

måte + s + adverb

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
måtesadverb måtesadverbet måtesadverber måtesadverbene (bokmål/riksmål)
måtesadverb måtesadverbet måtesadverb måtesadverba (bokmål/riksmål)
eit måtesadverb måtesadverbet måtesadverb måtesadverba (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]