suverenitet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

suverenitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. selvstendighet, det at et land selv fatter beslutninger over sine landområder og innbyggere
  2. det å være suveren, stå langt over andre

Etymologi[rediger]

suveren + -itet

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) suverenitet suvereniteten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]