suverenitet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
suverenitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- selvstendighet, det at et land selv fatter beslutninger over sine landområder og innbyggere
- det å være suveren, stå langt over andre
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) suverenitet | suvereniteten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
Oversettelser[rediger]
selvstendighet
|
det å være suveren
|