sverm

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sverm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. stor flokk
    En sverm med gresshopper kan tømme et jorde med korn eller grønnsaker på svært kort tid.
    Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet svermer av bombefly Dresden.
    Hun var alltid omgitt av en sverm av beundrere.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt svermr.

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein sverm svermen svermar svermane (nynorsk)
en sverm svermen svermer svermene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]