svermer

Norsk

Substantiv

svermer m (bokmål), c (riksmål)

1. En (person) som svermer, gjerne for noe.
2. (foreldet) Gruppe av sommerfugler.

Andre former

• svermar (nynorsk) (1–2)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
svermer	svermeren	svermere	svermerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

svermerisk person

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: svärmare sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

gruppe sommerfugler

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Substantiv

svermer (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av sverm

Referanser

• «svermer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «svermer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).