tømme

Norsk

Substantiv

tømme m (bokmål), c (riksmål)

1. reim eller snor til å holde i hånda for å styre trekk- og ridedyr

Andre former

• taum (nynorsk)
• tøm (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tømme	tømmen	tømmer	tømmene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: rein en(en)

svensk: tygel sv(sv), töm en(en)

Verb

tømme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. fjerne innhold fra noe

   Hun åpnet esken og tømte puslespillbrikkene utover bordet.

Grammatikk

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell ^{(Hjelp:Maler)}.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: empty en(en)

svensk: tömma sv(sv) tysk: leeren de(de)