taushet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

taushet m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være taus.
  2. Resultatet av å være taus.

Etymologi[rediger]

Fra taus + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en taushet tausheten tausheter taushetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Se også[rediger]