telefonieren
Utseende
Tysk
[rediger]Verb
[rediger]telefonieren
- (intransitivt) snakke med noen på telefon
- (transitivt) informere noen om noe på telefon
- Sie telefonierte ihnen die Lage in der überfluteten Gegend. – Hun orienterte dem på telefon dem om situasjonen i de flomrammede områdene.
- (transitivt) ringe (til / opp) (på telefon)
Andre former
[rediger]Område
[rediger]Betydningen ringe til mest brukt i Sveits - ellers brukes ofte anrufen.
Grammatikk
[rediger]| Bøyninger av telefonieren | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Perfektum partisipp | telefoniert | Hjelpeverb | haben | ||
| Presens | Preteritum | Konjunktiv I | Konjunktiv II | Imperativ | |
| ich | telefoniere | telefonierte | telefoniere | telefonierte | |
| du | telefonierst | telefoniertest | telefonierest | telefoniertest | telefonier |
| er, sie, es | telefoniert | telefonierte | telefoniere | telefonierte | |
| wir | telefonieren | telefonierten | telefonieren | telefonierten | |
| ihr | telefoniert | telefoniertet | telefonieret | telefoniertet | telefoniert |
| sie, Sie | telefonieren | telefonierten | telefonieren | telefonierten | telefonieren Sie |