teppefall
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
teppefall n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (teater, opera) det at sceneteppet går ned, oftest brukt om når en forestilling er slutt
- (overf.) siste forestilling, siste opptreden; også brukt utenfor kunsten
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| teppefall | teppefallet | teppefall | teppefallene | (bokmål/riksmål) |
| teppefall | teppefallet | teppefall | teppefalla | (bokmål) |
| eit teppefall | teppefallet | teppefall | teppefalla | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
det at sceneteppet går ned etter en akt eller forestillingen er over
Referanser[rediger]
- «teppefall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «teppefall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).