tiende

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tiende m (bokmål), c (riksmål)

  1. Kristen tradisjon hvor en gir 10 % av sin inntekt til et godt formål.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tiende tienden tiender tiendene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Tallord[rediger]

tiende (bokmål/riksmål)

  1. Ordenstall av ti.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

ti + -ende

Oversettelser[rediger]


Afrikaans[rediger]

Tallord[rediger]

tiende

  1. tiende (ordenstall)

Etymologi[rediger]

Fra nederlandsk tiende; fra tien + -de.

Forkortelser[rediger]



Nederlandsk[rediger]

Tallord[rediger]

tiende

  1. tiende (ordenstall)

Etymologi[rediger]

tien + -de

Forkortelser[rediger]