tiende

Norsk

Substantiv

tiende m (Bokmål), c (Riksmål)

1. Kristen tradisjon hvor en gir 10% av sin inntekt til et godt formål.

Andre former

• tiande (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en tiende	tienden	tiender	tiendene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Tallord

tiende

1. Ordenstall av ti.

Andre former

• tiande (Nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: tenth en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: dixième fr(fr) m og f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: zehnte de(de)

---

Afrikaans

Tallord

tiende

1. tiende (ordenstall)

Etymologi

Fra nederlandsk tiende; fra tien + -de.

Forkortelse

• 10de

---

Nederlandsk

Tallord

tiende

1. tiende (ordenstall)

Etymologi

tien + -de

Forkortelse

• 10de