tiende

Norsk

Substantiv

tiende m (bokmål), c (riksmål)

1. Kristen tradisjon hvor en gir 10 % av sin inntekt til et godt formål.

Andre former

• tiande (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tiende	tienden	tiender	tiendene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Tallord

tiende (bokmål/riksmål)

1. Ordenstall av ti.

Andre former

• tiande (nynorsk)

Etymologi

ti + -ende

Oversettelser

Oversettelser

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: tenth en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: dixième fr(fr) m og f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: zehnte de(de)

---

Afrikaans

Tallord

tiende

1. tiende (ordenstall)

Etymologi

Fra nederlandsk tiende; fra tien + -de.

Forkortelser

• 10de

---

Nederlandsk

Tallord

tiende

1. tiende (ordenstall)

Etymologi

tien + -de

Forkortelser

• 10de