toppvinkel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
To liner møtes og danner to par toppvinkler; vinklene A og B, og vinklene C og D.

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

toppvinkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (geometri) Én av to vinkler som dannes overfor hverandre dersom to linjer, plan el. krysses; vil alltid være like store.
    Se også: Google toppvinkel (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

topp + vinkel

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein toppvinkel toppvinkelen toppvinklar toppvinklane (nynorsk)
toppvinkel toppvinkelen toppvinkler toppvinklene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]