toppvinkel
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]toppvinkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (geometri) Én av to vinkler som dannes overfor hverandre dersom to linjer, plan el. krysses; vil alltid være like store.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein toppvinkel | toppvinkelen | toppvinklar | toppvinklane | (nynorsk) |
toppvinkel | toppvinkelen | toppvinkler | toppvinklene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]Én av to vinkler som dannes overfor hverandre ved kryssing av to linjer
|
|