tru

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

tru (bokmål/nynorsk)

  1. trufast, påliteleg
    Han er ein tru tenar
  2. I tråd med, etter, ein nøyaktig kopi
    Den er tru mot originalen.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt trúr. Beslektet med tru (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tru (adjektiv).

Andre former[rediger]

  • tro (bokmål/riksmål)

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
tru tru tru tru tru (bokmål/nynorsk)
tru tru tru true true (bokmål)
tru tru trutt true true (nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
tru meir tru mest tru (nynorsk)
tru mer tru mest tru (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Antonymer[rediger]

Substantiv[rediger]

tru (f) (bokmål/nynorsk)

  1. Livssyn eller religiøs overtyding
  2. Forestilling, slik en trur det er
    I trua på at det kunne skje ei forvandling, gikk jeg med på å ta kontakt igjen.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt trú. I slekt med trygg og trøst, samt med tru (verb) og tru (adjektiv).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) tru trua Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) tru truen Telles ikke (bokmål/riksmål)
en tru truen truer truene (bokmål)
ei tru trua truer truene (bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Antonymer[rediger]


Verb[rediger]

tru (bokmål/nynorsk)

  1. Være sikker på noe uten å ha prov for det
    Å være kristen innebærer å tru på og ta imot Jesus som frelseren sin.
  2. Regne med noe, anta
    Jeg trur han er muslim.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt trúa. I slekt med tru (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tru (adjektiv).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tru trur trudde har trudd tru truende trus (bokmål/riksmål)
å tru trur trudde har trutt tru truande truast (nynorsk)
har trudd (nynorsk)


Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

tru (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av true