tru

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

tru (Bokmål/Nynorsk)

  1. trufast, påliteleg
    Han er ein tru tenar
  2. I tråd med, etter, ein nøyaktig kopi
    Den er tru mot originalen.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt trúr. Beslektet med tru (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tru (adjektiv).

Andre former[rediger]

  • tro (Bokmål/Riksmål)

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
tru tru tru tru tru (Bokmål/Nynorsk)
tru tru tru true true (Bokmål)
tru tru trutt true true (Nynorsk)


Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
tru meir tru mest tru (Nynorsk)
tru mer tru mest tru (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

Antonymer[rediger]

Substantiv[rediger]

tru (f) (Bokmål/Nynorsk)

  1. Livssyn eller religiøs overtyding
  2. Forestilling, slik en trur det er
    I trua på at det kunne skje ei forvandling, gikk jeg med på å ta kontakt igjen.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt trú. I slekt med trygg og trøst, samt med tru (verb) og tru (adjektiv).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) tru trua Telles ikke (Bokmål/Nynorsk)
ei tru trua truer truene (Bokmål/Nynorsk)
trui ()
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Antonymer[rediger]


Verb[rediger]

tru (Bokmål/Nynorsk)

  1. Være sikker på noe uten å ha prov for det
    Å være kristen innebærer å tru på og ta imot Jesus som frelseren sin.
  2. Regne med noe, anta
    Jeg trur han er muslim.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt trúa. I slekt med tru (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tru (adjektiv).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å tru trur trudde har trudd tru truende (Bokmål/Riksmål)
å tru trur trudde har trutt tru truande (Nynorsk)


Oversettelser