tungemål

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tungemål n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. språk

Etymologi[rediger]

Sammensatt av tunge + mål.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tungemål tungemålet tungemål tungemålene (bokmål/riksmål)
tungemål tungemålet tungemål tungemåla (bokmål)
eit tungemål tungemålet tungemål tungemåla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]