tunghørt
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
tunghørt (bokmål/riksmål)
- (om person) som har svekket hørsel, men som ikke er helt døv
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
tunghørt | tunghørt | tunghørt | tunghørte | tunghørte | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
hørselshemmet
|
|
Referanser[rediger]
- «tunghørt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tunghørt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).