uavhengighet

Norsk

Substantiv

uavhengighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være uavhengig.
2. Resultatet av å være uavhengig.

Etymologi

Fra uavhengig + -het.

Antonym

• avhengighet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en uavhengighet	uavhengigheten	uavhengigheter	uavhengighetene	(bokmål/riksmål)
uavhengighet	uavhengigheta	uavhengigheter	uavhengighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: independence en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: indépendance fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Unabhängigkeit de(de) f

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: independence en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: indépendance fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Unabhängigkeit de(de) f