ufullendt
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
ufullendt (bokmål/riksmål)
- som ikke er avsluttet
Andre former[rediger]
- ufullenda (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Sammensatt av u + full + ende.
Uttale[rediger]
Synonym[rediger]
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ufullendt | ufullendt | ufullendt | ufullendte | ufullendte | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
ikke avsluttet
|
|
Referanser[rediger]
- «ufullendt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ufullendt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).