uhøflighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uhøflighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uhøflig.
  2. Resultatet av å være uhøflig.

Etymologi[rediger]

Fra u- + høflig + -het.

Antonym[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uhøflighet uhøfligheten uhøfligheter uhøflighetene (bokmål/riksmål)
uhøflighet uhøfligheta uhøfligheter uhøflighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]