høflighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

høflighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (oftest i flertall) Frase uttalt for å vise respekt overfor en annen person.
    Konferansen begynte som vanlig med utveksling av høfligheter.
  2. Egenskapen å være høflig
  3. Resultatet av å være høflig.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra høflig + -het.

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en høflighet høfligheten høfligheter høflighetene (bokmål)
høflighet høfligheta høfligheter høflighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Avledede termer[rediger]