høflighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
høflighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (oftest i flertall) Frase uttalt for å vise respekt overfor en annen person.
- Konferansen begynte som vanlig med utveksling av høfligheter.
- Egenskapen å være høflig
- Resultatet av å være høflig.
Andre former[rediger]
- høflegheit (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Antonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en høflighet | høfligheten | høfligheter | høflighetene | (bokmål/riksmål) |
høflighet | høfligheta | høfligheter | høflighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
frase
egenskap
resultat