ulykke
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ulykke m og f (bokmål), c (riksmål)
- uhell, noe negativt som skjer tilfeldig
- skadelig omstendighet
- (foreldet, i sammensatt uttrykk) bli gravid utenfor ekteskap
- Hun kom i ulykka og måtte flytte fra bygda.
- (foreldet, i sammensatt uttrykk) bli gravid utenfor ekteskap
Andre former[rediger]
- ulukke (nynorsk)
Faste uttrykk[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ulykke | ulykka | ulykker | ulykkene | (bokmål) |
| ulykke | ulykken | ulykker | ulykkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank