ulykke

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ulykke m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. uhell, noe negativt som skjer tilfeldig
  2. skadelig omstendighet
    1. (foreldet, i sammensatt uttrykk) bli gravid utenfor ekteskap
      Hun kom i ulykka og måtte flytte fra bygda.

Andre former[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ulykke ulykka ulykker ulykkene (bokmål)
ulykke ulykken ulykker ulykkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank


Oversettelser[rediger]