umulighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

umulighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være umulig.
  2. Resultatet av å være umulig.

Etymologi[rediger]

Fra u- + mulig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en umulighet umuligheten umuligheter umulighetene (bokmål)
umulighet umuligheta umuligheter umulighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym[rediger]

Oversettelser[rediger]