urettferdighet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]urettferdighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være urettferdig.
- Resultatet av å være urettferdig.
Etymologi
[rediger]Fra u- + rettferdig + -het.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en urettferdighet | urettferdigheten | urettferdigheter | urettferdighetene | (bokmål/riksmål) |
| urettferdighet | urettferdigheta | urettferdigheter | urettferdighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonym
[rediger]Oversettelser
[rediger]egenskap
|
resultat
|