usaklighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
usaklighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være usaklig.
- Usakligheten må ventes å være større i en politisk pamflett enn en vitenskaplig avhandling.
- (tellelig) Resultatet av å være usaklig.
- Usaklighetene haglet i innlegget hans.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) usaklighet | usakligheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| usaklighet | usakligheta | usakligheter | usaklighetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) usaklighet | usakligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en usaklighet | usakligheten | usakligheter | usaklighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonym[rediger]
Oversettelser[rediger]
egenskap
resultat