usaklighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

usaklighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være usaklig.
    Usakligheten må ventes å være større i en politisk pamflett enn en vitenskaplig avhandling.
  2. (tellelig) Resultatet av å være usaklig.
    Usaklighetene haglet i innlegget hans.

Etymologi[rediger]

Fra u- + saklig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) usaklighet usakligheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
usaklighet usakligheta usakligheter usaklighetene (bokmål/riksmål)
(en) usaklighet usakligheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en usaklighet usakligheten usakligheter usaklighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym[rediger]

Oversettelser[rediger]