uselviskhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uselviskhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Det å være uselvisk.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en uselviskhet | uselviskheten | uselviskheter | uselviskhetene | (bokmål/riksmål) |
uselviskhet | uselviskheta | uselviskheter | uselviskhetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Antonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
det å være uselvisk
|