utholdenhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utholdenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være utholdende.
  2. Resultatet av å være utholdende.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra utholdende + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) utholdenhet utholdenheta Telles ikke (bokmål)
(en) utholdenhet utholdenheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]