utilfredshet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utilfredshet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Det å være utilfreds.

Etymologi[rediger]

Fra u- + tilfredshet eller utilfreds + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) utilfredshet utilfredsheta Telles ikke (bokmål)
(en) utilfredshet utilfredsheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym[rediger]

Oversettelser[rediger]