utilfredshet

Norsk

Substantiv

utilfredshet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Det å være utilfreds.

Etymologi

Fra u- + tilfredshet eller utilfreds + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) utilfredshet	utilfredsheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) utilfredshet	utilfredsheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym

• tilfredshet

Oversettelser

det å være utilfreds

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: dissatisfaction en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de