vakt

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å bevokte noe; å passe på noe, og varsle eller reagere ved uventede eller uønskede situasjoner.
    • Send den drømmen som jeg drømte i går natt,
      jeg var stor,jeg var pol`ti og sto på vakt.
       
      – «Ole Lukkøye», Ingrid Almqvist
  2. Person med jobb eller oppgave å være på vakt.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vakt vakta vakter vaktene (bokmål/nynorsk)
en vakt vakten vakter vaktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

vakt c

  1. vakt