vakt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å bevokte noe; å passe på noe, og varsle eller reagere ved uventede eller uønskede situasjoner.
    • Send den drømmen som jeg drømte i går natt,
      jeg var stor,jeg var pol`ti og sto på vakt.
       
      – «Ole Lukkøye», Ingrid Almqvist
  2. Person med jobb eller oppgave å være på vakt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vakt vakta vakter vaktene (bokmål/nynorsk)
en vakt vakten vakter vaktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

vakt c

  1. vakt