vakt

Norsk

vakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

Det å bevokte noe; å passe på noe, og varsle eller reagere ved uventede eller uønskede situasjoner.
- Send den drømmen som jeg drømte i går natt,
  jeg var stor,jeg var pol`ti og sto på vakt.
  – «Ole Lukkøye», Ingrid Almqvist
Person med jobb eller oppgave å være på vakt.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei vakt	vakta	vakter	vaktene	(bokmål/nynorsk)
en vakt	vakten	vakter	vaktene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

det å bevokte noe, passe på noe

person som bevokter noe

vakt c