vandre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

vandre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Bevege seg uten noe bestemt mål, til fots.
    Han vandrer i fjellet.
  2. Skifte oppholdssted ofte, gjerne med jevne mellomrom.
    Laksen vandrer opp i elvene for å gyte.
  3. (bil) om et kjøretøy som slingrer i kjørebanen på grunn av slark i styresnekken e.l.
    Med en gammel bil vil du alltid oppleve en viss grad av vandring.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vandre, vandra vandrar vandra har vandra vandr, vandre, vandra vandrande vandrast (nynorsk)


å vandre vandrer vandra har vandra vandr vandrende vandres (bokmål)


å vandre vandrer vandret har vandret vandr vandrende vandres (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

,spasere

Oversettelser[rediger]