vandre

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

vandre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Bevege seg uten noe bestemt mål, til fots.
    Han vandrer i fjellet.
  2. Skifte oppholdssted ofte, gjerne med jevne mellomrom.
    Laksen vandrer opp i elvene for å gyte.
  3. (bil) om et kjøretøy som slingrer i kjørebanen på grunn av slark i styresnekken e.l.
    Med en gammel bil vil du alltid oppleve en viss grad av vandring.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer[rediger]

, spasere

Avledede termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vandre, vandra vandrar vandra har vandra vandr, vandre, vandra vandrande vandrast (nynorsk)


å vandre vandrer vandra har vandra vandr vandrende vandres (bokmål)


å vandre vandrer vandret har vandret vandr vandrende vandres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]