vendepunkt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vendepunkt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Sted der noe(n) vender
    Kirkenes er vendepunkt for Hurtigruta.
  2. Tidspunkt eller situasjon der forholdene endres betydelig, eller der man må gjøre en viktig beslutning.
    Det at jeg kom inn på medisinstudiene ble et vendepunkt i livet mitt.
  3. (matematikk) Punkt ved funksjon der kurven skifter mellom konkav og konveks; i dette punktet vil andrederiverte være null, men negativ på den ene siden og positiv på den andre.

Etymologi[rediger]

vende + punkt

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
vendepunkt vendepunktet vendepunkt vendepunktene (bokmål/riksmål)
vendepunkt vendepunktet vendepunkt vendepunkta (bokmål)
eit vendepunkt vendepunktet vendepunkt vendepunkta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]