yer-suv

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Usbekisk[rediger]

Substantiv[rediger]

yer-suv

  1. herregård, landeiendom, landgods

Etymologi[rediger]

Sammensatt av yer («jord, grunn») + suv («vann»)

Grammatikk[rediger]

entall flertall
nominativ yer-suv yer-suvlar
genitiv yer-suvning yer-suvlarning
dativ yer-suvga yer-suvlarga
akkusativ yer-suvni yer-suvlarni
lokativ yer-suvda yer-suvlarda
ablativ yer-suvdan yer-suvlardan

Uttale[rediger]

IPA: [jerˈsuv]