zeugen

Fra Wiktionary

Tysk[rediger]

Verb[rediger]

zeugen

  1. (intransitivt) vitne
  2. (transitivt) unnfange; avle avkom/barn
    1. (overført) frembringe

Grammatikk[rediger]

Bøyninger av zeugen
Perfektum partisipp gezeugt Hjelpeverb haben
Presens Preteritum Konjunktiv I Konjunktiv II Imperativ
ich zeuge zeugte zeuge zeugte
du zeugst zeugtest zeugest zeugtest zeug
er, sie, es zeugt zeugte zeuge zeugte
wir zeugen zeugten zeugen zeugten
ihr zeugt zeugtet zeuget zeugtet zeugt
sie, Sie zeugen zeugten zeugen zeugten zeugen Sie


Beslektede termer[rediger]

vitne:

avle, frembringe:

Avledede termer[rediger]

vitne:

avle, frembringe:

Se også[rediger]

avle: