zeugen
Tysk[rediger]
Verb[rediger]
zeugen
- (intransitivt) vitne
- (transitivt) unnfange; avle avkom/barn
Grammatikk[rediger]
Bøyninger av zeugen | |||||
---|---|---|---|---|---|
Perfektum partisipp | gezeugt | Hjelpeverb | haben | ||
Presens | Preteritum | Konjunktiv I | Konjunktiv II | Imperativ | |
ich | zeuge | zeugte | zeuge | zeugte | |
du | zeugst | zeugtest | zeugest | zeugtest | zeug |
er, sie, es | zeugt | zeugte | zeuge | zeugte | |
wir | zeugen | zeugten | zeugen | zeugten | |
ihr | zeugt | zeugtet | zeuget | zeugtet | zeugt |
sie, Sie | zeugen | zeugten | zeugen | zeugten | zeugen Sie |
Beslektede termer[rediger]
vitne:
avle, frembringe:
Avledede termer[rediger]
vitne:
avle, frembringe:
Se også[rediger]
avle: